Vår betyr karse

Det er ikke logisk, for den kan sås og høstes hele året. Men det er likevel et sikkert vårtegn når jeg får lyst til å så karse. Jeg fant ingen tom eggekartong, og dessuten er det litt styrete med alle de små hulrommene som skal fylles med bomull, så jeg sådde på en dyp tallerken i steden.

Påske, hurra!

Det er litt juks, for det ene bildet er fra førpåsken jeg lurte meg til i februar. Men det er nesten samme årstid i alle fall. Men selv om bildet fra Oslo er tatt en måned seinere var det mye kaldere da enn oppe blant alle fjellene. Det hadde sikkert litt å gjøre med at jeg nekter å bruke den herlige, varme dunvesten i byen, av frykt for at noen skal tro jeg er ute og lufter den irske setteren min og har gått meg vill på østkanten, men ikke bare.

Den er forresten deilig og varm, så kanskje jeg bare skal omfavne mine røtter og gå med den hver dag. Vi får se. Glad av vinter og snø blir jeg uansett.

Bypåske

Man blir gal i hodet av å sitte inne og skrive hele dagen. I alle fall blir jeg det. Distraksjoner er fint! Både på internett, men aller helst ute i frisk luft. Det blåste fortsatt litt for surt i går til at jeg hadde lyst til å gå langt, så til tross for at det sikkert er fantastisk føre i marka, så valgte vi enkleste løype.

Veldig tradisjonell egentlig, og det passer jo rundt feriehøytider. Vi gikk via Youngstorget og opp Karl Johan til den Narvesenkiosken på Nationaltheateret som ligger rett ved siden av en fantastisk blomsterbutikk. Etter mye kikking, blading og grundige overveielser endte Bjorn opp med et tidsskrift som heter Philosphy Now, mens jeg faldt ned på Eurowoman. Så gikk vi tilbake langs Karl Johan, ned grensen, og varmet opp på Evita.

Teblomst

Jeg er som sagt glad i vann, og alt som kan lages av vann. Og en av de gode tingene som lages av vann er te. Som regel drikker jeg te fordi jeg liker smaken, men av og til velger jeg å lide for skjønnheten, og drikke teblomst. Den blir lett besk, særlig om vannet er for varmt, og jeg vil helst ha teen glodhet. Det fine med teblomsten er at den, i tillegg til å være et lite kunstverk der den svømmer i en hvit kopp, er at den kan brukes til te mange ganger, den smaker litt forskjellig hver gang, og etterhvert må man ha på skikkelig varmt vann for å få smak.

Det snør! (og da er det viktig å drømme)

Jeg trenger å minne meg selv om at vinteren faktisk tar slutt. Jeg er glad i snø, men av og til kjenner jeg at drittsommeren fra i fjor fortsatt henger igjen, jeg ble aldri brun, jeg ble ikke varm NOK, jeg drakk ikke NOK øl i paradisbukta, jeg lå ikke i telt, og en gang i september sluttet jeg å håpe. Da trenger jeg å minne meg selv om at sola faktisk finnes, og jeg har vært varm over det hele uten ullsokker.

Det snør!

Det begynnte i går da Bjorn og jeg gikk tur rundt sognsvann. Og jeg som var så fornøyd på tirsdag da jeg hadde kjøpt nye skolisser til vårskoene mine i samme grå-brun-hvite nyanse som skoa. Nye skolisser, som matchet perfekt. Jeg får bare smøre skia i mens.