Det var ganske fint å være to jenter da jeg vokste opp, men det fikk meg ikke fra å ønske meg en bror. Det inntense ønsket om en storebror har gitt seg, det har kanskje litt å gjøre med at jeg blir utsatt for litt mer gutt- og manne- energi nå enn jeg gjorde da jeg var elleve. Nå for tiden blir jeg ikke trist over at jeg ikke har en bror selv, men veldig glad av å se brødre. I alle fall når Bjorn og Gert wrestler.
No comments:
Post a Comment